Schengen

Sist oppdatert: 7.9.2009 // Schengen-samarbeidet ble først etablert i 1985 mellom Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike og Tyskland. Ordningen opprettet et reisefrihetsområde der grensekontrollen mellom de deltagende land ble avskaffet, og innebar også et tettere samarbeid om grenseoverskridende kriminalitet. Schengen-samarbeidet har senere blitt en del av EU, og alle EUs medlemsland, bortsett fra Storbritannia og Irland, deltar nå i Schengen-samarbeidet.

Mellom de nordiske land har det siden 1954 eksistert en passunion som gjør Norden til ett felles reisefrihetsområde. Da de nordiske EU-medlemmene Danmark, Sverige og Finland sluttet seg til Schengen-samarbeidet, var det nødvendig for Norge og Island å inngå en avtale med Schengen-landene for å bevare den nordiske passunionen.
Vår nåværende avtale med EU om tilknytning til Schengen-samarbeidet ble undertegnet i 1999. Denne avtalen, som sammen med EØS-avtalen er vår viktigste avtale med EU, gir oss rett til å delta i utformingen av nye bestemmelser av betydning for gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket.

Et område med felles yttergrense og uten indre grensekontroll betyr at innreisebestemmelsene må være identiske for samtlige deltagende land. Reglene om hvilke utlendinger som trenger visum for innreise må derfor være felles for alle Schengen-landene. Til gjengjeld er slike visa som hovedregel gyldige i samtlige Schengen-land. I tillegg må alle deltagende land kunne stole på at de øvrige medlemmene utøver grensekontrollen på en tilfredsstillende måte. Det er derfor bestemmelser om hvilke kontrolltiltak som skal gjennomføres på yttergrensen.

Schengen-regelverket innebærer også et samarbeid mellom politimyndighetene i de deltagende landene. Et felles informasjonssystem gjør det mulig for politiet i Schengen-landene å sende ut varsler om blant annet ettersøkte forbrytere, savnede personer eller stjålne gjenstander.

EUs samarbeid på justisområdet er imidlertid etter hvert blitt mer omfattende enn det som faller inn under Schengen-regelverket. Utviklingen går blant annet mot tettere samarbeid mellom politi og påtalemyndigheter i de ulike land, harmonisering av lover på både sivil- og strafferettsområdet, og en felles innvandrings- og asylpolitikk. Norge er ikke automatisk en del av dette brede samarbeidet gjennom Schengen-avtalen.

Norge er imidlertid stilt overfor de samme utfordringer som EUs medlemsland når det gjelder alvorlig grenseoverskridende kriminalitet, som for eksempel terrorisme, narkotikasmugling og menneskehandel. Det er derfor naturlig for oss å benytte vårt tette samarbeid med EU på Schengen-området til også å diskutere problemstillinger som ligger utenfor selve Schengen-avtalen. Dersom det er hensiktsmessig vil vi kunne inngå særskilte avtaler om samarbeid på konkrete felter, slik vi blant annet har gjort i forhold til EUs politiorgan, Europol, og samarbeidsorganet for påtalemyndighetene i EU, Eurojust.


Bookmark and Share